For en østlending som besøker Sørlandet, er Gjerstad den første kommunen man kommer til etter fylkesgrensen mellom Telemark og Aust-Agder. Gjerstad kirke ligger nær tettstedet med samme navn, og det er god utsikt over Gjerstadvatnet. Eldste skriftlige belegg for kirke i Gjerstad er Aslak Bolts jordebok fra 1430-årene, som omtaler Gerikstadir kirkja i Visidalir, der det første navnet viste til gården hvis grunn kirken lå på, og det siste til bygda. Opprinnelig var Søndeled hovedkirke, men prestens sete ble på 1400-tallet flyttet til Gjerstad, uten at vi vet sikkert når første kirke ble bygget. Kanskje kan vi anta at den er fra før Svartedauden. Kirken gikk som andre norske kirker på auksjon i 1723. Da var den i dårlig stand, og det kom flere pålegg om å sette den i stand, men det drøyde med gjennomføringen.

I 1737 skal den gamle kirken ha blitt revet og ny bygget. Den målte 103 fot ganger 31 fot — eller ca. 31 m x 9,5 m — og byggmester var Søren Knutsen fra Arendal. En modell laget av sogneprest John Aas i 1820-årene viser at det var en langkirke, og jubileumsboken fra 1998 gjengir også en tegning av Aas som viser kirken, prestegården og andre bygninger. Ellers er detaljer omkring selve byggingen uklare fordi regnskap ikke ble ført før i 1748. Det ble utført reparasjoner i 1760-årene, med mye av arbeidet utført sommeren 1763 og med ferdigstilling i 1769. I denne tiden ble det blant annet arbeidet med tårn og kirkeklokke. Sistnevnte ble støpt av Jacob Rendler (Amsterdam) i 1762. Fra denne kirken stammer 29 malerier på treplater (av opprinnelig 31) som er å finne på Folkemuseet. Bildene viser figurer fra Bibelen malt i 1760 og var opprinnelig festet på galleribrystningen. En messehagel som oppbevares på prestekontoret, stammer også fra gamlekirken, og det finnes en rekke gamle presteportretter i dagens kirke.

Kirken var i god stand etter reparasjoner, men med økningen i folketallet begynte den å bli for liten utover 1800-tallet. På grunn av økonomiske nedgangstider i etterdønningene etter napoleonskrigene drøyde det med å få gjort noe med saken, men det kan se ut til at enkelte arbeider ble utført i perioden 1816-21. Ellers var det vanskelige tider også pga. brennevinsfyll, som også ble sogneprestens svøpe. I John Aas’ tid som sogneprest (1821-67) ble det tydeligvis bedre orden på ting, og det ble etterhvert besluttet å bygge ny kirke. I den forbindelse var det kontakt med Chr.H. Grosch, som tegnet den kirken som fremdeles står i Gjerstad. Det vil si: Prosjektet modnet over tid. Grosch leverte sin første tegning i 1836 — til en tømret korskirke. Mens det ble arbeidet med finansiering, pågikk diskusjonen. Lokalt var det ønske om en kirke i bindingsverk, og Grosch leverte nye tegninger i 1842, etter at han hadde reist og tatt til seg nygotiske impulser. Det ble til en langkirke med basilikaform — i bindingsverk. Lars Rasmussen Listøl laget en modell for snekkerne som skulle bygge kirken, og fungerte som arbeidsformann, men byggmester var Hans Jensen fra Kragerø.

Kirken ble oppført på en knaus 120 alen fra den gamle kirken. Tomten ble bearbeidet fra 1842, og selve byggingen begynte i 1844. Innviet ble kirken først den 23. januar 1848, og ikke før høsten 1849 kom den i vanlig bruk, og gamlekirken ble revet. Men selv etter det gjenstod arbeid. I begynnelsen ser kirken ut til å ha hatt rundt 690 plasser (ifølge jubileumsbok), men tallet i dag er rundt 500. Bak apsis er det sakristi, og det er altså vesttårn med våpenhus.

Kirken var i utgangspunktet svært kald. Etter en god del diskusjon i 1930-årene ble den i 1940 kledd med huntonittplater innvendig i vegger og tak. Maling ble utsatt til etter krigen, frem mot jubileet i 1948 (fargevalg ved Finn Krafft). I 2004 ble kirken tilbakeført mot opprinnelig utseende etter planer av Hans Olaf Aanensen (se rapport).

Listøl hadde ansvaret for snekkerarbeidet i kirken. Han laget døpefont, de fleste spilene til alterringen og konsollene rundt galleriene (i vest og langs sør- og nordveggen). Prekestolen ble laget av formskjærer Peder Olsen ved Egelands Værk. Gallerispiler, vinduer og dører ble laget av Jakob Mortensen Haugen. Innvendig malerarbeid ble utført av Hans Olsen.

På alteret stod det opprinnelig et kors gitt av John Aas. I 1907 ble det satt opp en altertavle snekret av snekker Hødnebø i Risør, men den hadde ikke noe bilde i begynnelsen. Det kom inn flere forslag, men som midlertidig løsning malte man et gullkors på svart bunn. I 1941 fikk kirken det alterskapet som står der i dag. Det er laget av Arthur Gustavsen. I hovedbildet ser vi Jesus på korset med Maria og Johannes.

Prekestolen har bilder som illustrerer lignelsen om såmannen, med tilhørende tekst. Dette ble skåret av Einar Dale i 1954. I tillegg til prekestolen finnes det en enkel lesepult.

Døpefonten vi ser i kirken i dag, er en kopi av fonten fra gamlekirken. Originalen ble laget på 1670-tallet av Christopher Ridder til Risør kirke, som gav den til Gjerstad i 1760, og den ble staffert i 1766. Originalfont med himling befinner seg nå på Folkemuseet. Til fonten (altså kopien som er i bruk) hører et dåpsfat i messing fra 1676 som er overført fra de tidligere kirkene.

Overført er også et par messinglysestaker. Som nevnt er den ene kirkeklokken fra 1672. Den andre ble omstøpt i Tønsberg i 1839 av en middelalderklokke.

Det gamle orgelet ble reparert en rekke ganger, senest på 1950-tallet. I 1965 ble det fastslått at det ikke var verdt å reparere det mer. I 1967 ble det inngått avtale med Vestre orgelfabrikk om levering av nytt orgel, som ble innviet 11. november 1971. Det står på vestgalleriet.

Den gamle kirkegårddelen (der tidligere kirker stod) er like nedi bakken sørøst for kirken. Den delen som er rundt selve kirken, er altså litt nyere. Ellers har kirkegården blitt utvidet en rekke ganger også etter at kirken ble innviet: i 1850, 1904 og 1950-1970. Sistnevnte trakk i langdrag blant annet pga. vanskelige grunnforhold med leire som krevde drenering, og det meldes i jubileumsboken (1998) om problemer fortsatt samt at kirkegården er for liten. Bårehus ble innviet den 17. desember 1969. På kirkegården er en minnestein for ofrene i krigen fra 1807 til 1814. Til hundreårsjubileet ble det innfelt en plate i denne til minne om tre lokale ofre i den annen verdenskrig.

Kilder og videre lesning:

• Andreas Vevstad: Gjerstad kjørke. Kjørka og bygda i skiftande tider 1848-1998 (Gjerstad menighetsråd, 1998)

• Gjerstad kirkelige fellesråd
• Bjarne Nenseter (tekst) og Halvor Tveraaen (bilder): På kirkevandring i Aust-Agder (Kilden forlag: Arendal, 1992), s. 52-53
• Sluttrapport om tilbakeføring av Gjerstad kjørke
• Kirkesøk
• Wikipedia
• Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 478
• Kirkesøk
• Ellen Gryting: Der har Gud og kongen satt meg (En undersøkelse av sogneprest John Aas som en kirke- og samfunnsbygger i Gjerstad og Vegårshei prestegjeld under første halvpart av 1800-tallet; masteravhandling i kirkehistorie; Menighetsfakultetet, 2010)

Vestfra	Kirke og bårehus	Bårehus
Kirkegårdsport	Kirkegård	Krigsminnesmerke

Det var en overspendt gjeng som dro til Birkenlundhallen Mandag 17.15 for å spille mot Toppens jentelag. Vi var litt redusert da en av de beste spillerne lå hjemme med lungebetennelse og noen måtte jobbe. I alt var vi 6 utespillere + keeper, dvs 1 innbytter. I tillegg gikk en av spillerne på penicilinkur for lungebetennelse. Så vi var rimelig spendte på hvordan dette skulle gå, da vi visste at toppen var blitt ett bedre lag siden i fjor. Men taktikken var klar, vi skulle presse de fra begynnelsen og virkelig skremme de .
Signalet gikk og første omgang var igang. Risør presser høyt og toppen er presset. Etter 2 min får toppen sin første utvisning for gjentatte forseelser. Risør spiller i overtall og presser. Og 2 min senere kommer første mål scoret av Linda Bentsen på frislag. Risør fortsetter og presse , og spille sitter der det skal. Etter 6 min kommer scoring nr. 2 som settes av Kaia Grønvold med pas. fra* Ina Martenstangen*. Risør fortsetter sitt spill og keeper Vibeke kaster ballen til Ingeborg Morka som kommer på skudd og skyter ballen i et langskudd som sitter i krysset og det står 3-0 til Risør etter første omgang.
Risør fortsetter å presse toppen og 1,5 min ute i 2 omgang scorer Linda Bentsen med pas. i fra Ingeborg Morka 4-0 til Risør. Risør spiller ball og får flere sjangser på mål , Toppen er presset men får noen sjangser på gjenom spill men Risør står solid i forsvar og av verger flere mål sjangser fra Toppen. Så 6 min uti 2 omgang kommer Risørs 5 scoring ved Kaia Grønvold med pas. fra Ingeborg Morka 5-0 til Risør. Resten av omgangen presser Risør , men nå begynner vi å merke at vi har få innbyttere.
3 omgang starter og Risør teller ned mot seier, dette klarar vi jenter! vi begynner å kjenne de første omgangene i beina men pusher hverandre opp og presser og presser. Etter 9 min får Toppen en etterlengtet scoring og det står 5-1, Risør begynner nå å bli slitene men holder motet oppe. 14 min ut i 3 omgang og 14 sek. før sluttsignalet går får Risør sin første utvisning ved Kaia Grønvold for slag på kølle. Risør kan puste lettet ut over å ha vunnet kampen.

(Risør skulle egentlig ha spilt mot VIB hjemme , men for å få en vanskelig kabal til og gå opp ble det til at det ble kamp mot Toppen istedetfor, kanskje var det skjebne bestemt, da vi var få innbyttere og hadde noen frafall, og VIB er en av våre argeste konkurenter ;) )

MÅL SCORERE:
Linda Bentsen 3p
Ingeborg Morka 3p
Kaia Grønvold 2p
Ina Matrenstangen 1p
Vibeke Martenstangen 1p

Takk for en herlig kamp og knall bra spilt jenter;);)
(du var sårt savna Anette;) )

Frydendal kirke kalles iblant Ytre Søndeled kirke. Søndeled kommune ble slått sammen med Risør i 1964. Opprinnelig sognet både Søndeled og Risør til Gjerstad prestegjeld. I 1745 ble Risør prestegjeld utskilt sammen med Søndeled, som ble utskilt fra Risør i 1877. Samme år ble prestegjeldet delt i to sogn, med Ytre Søndeled som hovedsogn og Indre Søndeled (som har en middelalderkirke) som anneks. Folk i Ytre Søndeled hadde en stund søkt til Risør kirke, som lå næremere enn (Indre) Søndeled kirke. Befolkningen var økende, og det ble besluttet å oppføre kirke på gården Frydendals grunn, langs en innfartsvei til Risør by. Kirken ble tegnet av Henrik Nissen og oppført av byggmester D. Bergmand fra Moss. Den ble innviet 20. august 1879.

Frydendal kirke er en karakteristisk langkirke i tre med tvillingtårn i vest. Kirken ble ombygget og pusset opp utvendig og innvendig i 1928 — i tide til femtiårsjubileet. Ifølge Risør kirkelige fellesråd har kirken rundt 300 sitteplasser, skjønt enkelte andre kilder opererer med 500.

Skipets midtparti har tønnehvelv. Korgulvet ligger tre trinn høyere enn skipets gulv, og prekestolen har oppgang fra koret. Altertavlen er malt av Stephan Sinding i 1879, og motiv og teksthenvisning er kjent: «La de små barn komme til meg». Et glassmaleri av Kristi hode under hvelvingen i østveggen er fra ombyggingen i 1928. Under dette er to andre bilder som viser Lammet og Duen, malt av Olaf Hasaas. Døpefonten er av stein. De to kirkeklokkene er fra 1878.

Like etter åpningen fikk kirken et elleve stemmers orgel som ble brukt frem til ombyggingen i 1928. Da ble det innkjøpt et brukt orgel fra Asker kirke. Nytt orgel ble ifølge fellesrådet installert i 1969 (kirkeleksikonet daterer det til 1971 og sier at det kom fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk). Dette orgelet var visstnok aldri helt godt, og i 2004 fikk menigheten ved hjelp av gaver og egne midler anskaffet et digitalt orgel (visstnok av merket Allen). Her er et avisinnlegg fra tiden før anskaffelsen.

Det er kirkegård like vest for kirken. I tillegg er Risør kirkegård er ikke så langt øst for kirken (og det er en liten kirkegård ved selve Risør kirke). Ved Frydendal kirke er det det ellers et menighetshus som tar seg av en rekke funksjoner.

Frydendal kirke feiret 125-årsjubileum i september 2004, og ifølge det som ble skrevet i den forbindelse, er menighetene i Risør og Ytre Søndeled (Frydendal) slått sammen til én med virkning fra januar 2006. Det var bispevisitas i Risør i mars 2006.

Kilder og videre lesning:

• Bjarne Nennseter (tekst) og Halvor Tveraaen (bilder): På kirkevandring i Aust-Agder (Kilden forlag: Arendal, 1992), s. 50-51

• Risør kirkelige fellesråd
• Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 479
• Kirkesøk

Velkommen til innebandy kurs 25. januar kl. 17:30 (flyttet fram en uke)
Sted: Risørhallen

For foreldre og foresatte til alle barna som spiller innebandy, for de av barna som er over 12, og for andre interesserte som ønsker å vite mer om innebandy.

En flott mulighet til å få vite mer om sporten barnet ditt driver med – vi håper flest mulig foreldre møter. Innebandy var ikke å utbredt da vi i foreldregenerasjonen er små, så Andre kommer fra kretsen for å gi oss en innføring i sporten.
Gi gjerne beskjed om dere kommer, her eller til treneren.

Anette Mostad

02.01.2012 Med nær 500 stemmer ved de to siste kommunevalgene er det helt åpenbart flere potensielle Venstremedlemmer i Risør. Nå håper vi at flere av våre velgere, og forsåvidt også alle andre tar spranget og registrerer seg som medlemmer i Risør Venstre og bidra til at vi kan bygge organisasjon for å få til enda bedre Venstrepolitikk fremover. BLI MEDLEM DU OGSÅ!

Hver for oss an vi ikke utrette stort, men sammen kan vi utrette mye. Ved å bli medlem i Risør Venstre blir du en del av vårt politiske team som jobber for å gjøre Risør til et enda bedre sted å bo og vokse opp i.

Sammen blir arbeidsoppgaven enklere for hver enkelt og sammen kan vi oppnå mer til beste for de om trenger det mest.

Risør trenger Venstre, og Venstre trenger deg – BLI MEDLEM HER!

Gårdshistorie engasjerer og vi har hatt endel pågang etter boka Søndeled III med nettopp gårdshistorie fra Søndeled, og er derfor svært glade for at vi nå har fått bundet inn nye bøker.

Bøkene leveres fra bokbinder 22. desember og det er derfor bare å sikre seg et eksemplar eller fler. Søndeled III med gårdshistorie fra Søndeled er i salg hos Lindstøl;Libres. Du kan også bestille den vil www.srhl.no

Hvem bommet med 30 milliarder ?

Javisst. Les mer her.

Dette er årets nest siste trening, vi har siste trening 7. desember, og ønsker å oppsummere høstsesongen.

Vi startet sesongen med å spør spillerne hva de ønsket å øve på. Det var mange ulike forslag, men de som pekte seg ut var skudd, finter, Zorro og det å spille kamper.
Skudd: Vi har hatt mange skuddøvelser og barna har som lag veldig gode skudd. Vi har øvd inn uilke typer skudd, og øvd både på stillestående skudd, skudd mot åpent mål og skudd med forsvar. I det siste har vi innført mer kompliserte øvelser hvor samspillet og det å ha ett forsvar er innført som elementer samtidig. Flere har gode frislag, og mange har gode skudd i løp.
Finter: Vi har øvd på ulike typer finter. Mange av barna bruker vantet som medspiller nå. Vi ser at flere av de har ulike finter på reportaret, som de tilpasser bruken av.
Zorro: Zorro er en teknikk der man løfter ballen opp, ved hjelp av sentrufugalkraften «sikk sakker» den i lufta (derav navnet zorro) og slipper den der det er hensiktsmessig. Den kan brukes som skudd og som finte. Vi trenerne hadde ikke trodd at noen skulle klare det, og Anette lovte de is alle sammen om noen skulle klare det. Og det klarte en – og flere øver. Søk innebandy og Zorro på nett – stilig å se på. Skal nok en del øvelse for å komme fra å kunne det til å kunne det så godt at det er praktisk nytte, men er uansett veldig imponert!
Kamper: Det er nytt for kretsen å arrangere minirunder, og vi har ikke lov til å arrangere uten å samarbeide med kretsen. Derfor har det ikke blitt noen kamper før jul. Men etter jul er følgende satt opp:
Lørdag 7. 01 i Risørhallen
Lørdag 11.02 i Stintahallen (Arendal)
Søndag 11.03 i Havlimyrahallen (Kr sand)
Blir sannsynligvis en til i starten av april. Skriv dere datoene bak øret, vi trenger biler og folk som kan kjøre de
Trenernes sportslige vurdering: I tillegg til barnas ønsker ønsket vi å arbeide med pasninger og dekke av farlig rom i forsvar. I løpet av halvåret har det vist seg nødvendig å jobbe med de samspill, da definert som pasninger i spill. Vi har jobbet med dette gjennom øvelser og ved å sette regler for spillet. (eks dobbelt poeng for skudd på direkte pass). Barna strever innimellom og spesielt når de er presset med å føre ball og se sine medspillere samtidig. Vi har jobbet mye teknikk, og når mestringsfølelsen på de tekninske øvelsene kommer, kan det være utfordrende å gi fra seg ballen i spill . Vi jobber med saken.
Sosialt: Vi savner flere jenter på treningene våre. Vi har klart å beholde noen hele tiden, men får ikke til å etablere den stabile jentegruppen. Vi er glade for de jentene som møter trofast opp, de er viktige for miljøet og utvikler seg til gode spillere. Vi har jobbet med sportslighet og ser at det gir resultater. Blir veldig stolt når de takker hverandre for kampen etter trening, og gir ett klapp på skulderen og meldingen «Bra spilt». Å jobbe med en gjeng ulike barn gir alltid utfordringer, og vi har hatt krangler og uenigheter på trening. Vi har satt opp regler for hvordan dette skal forebygges og takles, sammen med barna. F.eks: Barna skal komme til oss om det oppstår problemer, og vi skal sammen med dem løse situasjonen. De får personlig ansvar for å ta imot nye, og f.eks gjøre øvelser sammen med dem eller forklare dem regler. Vi har sammen bestemt at vi skal snakke ordentlig til hverandre, og hva det betyr.

Vi trenerne forsøker å fange opp mest mulig, og ta ting på alvor. Det tas en timeout om noe har oppstått, hvor vi samler barna i veggen, og vi snakker om hvordan vi skal takle det som har oppstått. Vi ser det går framover, selv om det inniblant skjer ting. Men de skjer sjeldnere, og går fortere over fordi vi tar dem opp. Er det noe ditt barn opplever problematisk på treningene, vil vi gjerne vite om det for å kunne jobbe med det. Vi opplever det sosialt miljøet på treningene som godt. Ungene har sportsånd, er villige til å bidra for å løse vanskeligheter, har ett godt forhold til oss voksne, støtter hverandre og er engasjert i de sosiale spillereglene. Lagfølelsen er høy, og vil styrkes ytterligere av kamper utenfor Risør.

Takk for ett flott halvår med ditt barn. Ser fram til neste halvår.

Hilsen
Ingeborg og Anette

Endelig kom beskjeden om at Venstre og de øvrige partiene i det politiske flertall i Aust-Agder Fylkesting bevilger 41,5 millioner kroner tll etablering av GS vei med lys fra Frydendal til Østebø i planperioden 2012-15. I forslaget ligger også 2 rundkjøringer hvorav en ved avkjøringen til Hestemyr.

Les mer på www.risor.venstre.no

En god artikkel om Fremskrittspartiet og kultur.

Jeg er glad for at Fremskrittspartiet satser på kommunale førstelinjetjenester i sitt alternative statsbudsjett. Dette gjør hverdagen bedre for kommunene.

Onsdag la Fremskrittspartiet frem sitt forslag til alternativt statsbudsjett for 2012. Fremskrittspartiet foreslår å øke bevilgningene til kommunene med 3,8 milliarder kroner i 2012.

Fremskrittspartiet vil at brukere av kommunale tjenestetilbud skal bli ivaretatt på en bedre måte. Derfor prioriterer vi førstelinjetjenesten i kommunene gjennom øremerkede midler til eldreomsorg, grunnskole, kommunale tiltak til rusomsorg og psykiatri og barnevern.

Eldreomsorg
Fremskrittspartiet foreslår å bevilge 1,5 mrd kroner som øremerkede driftsmidler til eldreomsorgen. Dette er en nødvendig håndsrekning til kommuner som sliter med å gi eldrebefolkningen et forsvarlig pleie- og omsorgstilbud.

Øremerking er ikke det FrP ønsker seg mest. Men på grunn av dagens finansieringssystem vi må forholde seg til, er dette den nest beste løsningen. Vi har selvsagt tro på at norske kommuner vil prioritere riktig når det gjelder pleietrengende eldre. Men kommunene har en svært anstrengt økonomi som fører til at de må løse oppgaver som tar bort penger fra eldreomsorgen.

Grunnskole
Fremskrittspartiet foreslår å bevilge 750 millioner kroner som øremerkede driftsmidler til den kommunale grunnskolen. Fremskrittspartiet ønsker seg primært en behovsstyrt statlig finansiering av grunnskolen, og at det også i skolene snus på hver krone.

Elevene i grunnskolen ikke skal avfinne seg med undervisningsmateriell som er gått ut på dato eller dårlig arbeidsmiljø. Vi vil også at skolen skal få bedre muligheter til å holde på sine godt kvalifiserte og kompetente lærere som gjør en uvurderlig jobb. Dyktige og engasjerte lærere er grunnlaget for en enda bedre skole.

Barnevern
Fremskrittspartiet foreslår å styrke det kommunale barnevernet med 200 millioner kroner i 2012 utover det den rødgrønne regjeringen foreslår. Det er betenkelig at regjeringen ikke ser ut til å innse de store ressursbehovene denne tjenesten trenger.

Regjeringens forslag om en styrking på 50 millioner kroner er heller puslete, med tanke på at de 240 millioner kroner som ble bevilget i år ikke var nok. Barnevernet er blitt avspist med for få midler og har ikke fått muligheten til å heve kompetansen i førstelinjen, som denne tjenesten sårt trenger. Tjenesten krever mer langsiktighet og forutsigbarhet.

Rusomsorg
Fremskrittspartiet foreslår å bevilge 300 millioner kroner til kommunal rusomsorg og psykiatri. Staten har ansvar for avrusning, behandling og rehabilitering/habilitering av rusmisbrukere, men på grunn av lange ventetider – til og med til akuttiltak, er det kommunene som må sørge for at rusmisbrukere får et tilbud lokalt.

Alle rusmisbrukere bor i en kommune og sliter med mange ulike problemstillinger i hverdagen. For mange rusmisbrukere er veien fra en hverdag i rus til å kunne mestre hverdagen og bli en del av fellesskapet igjen, fryktelig tøff, og kommunene har få muligheter til å gi et verdig tilbud. Kommunene får alle kostnadene og ingen takk fra staten, og det mener Fremskrittspartiet er dypt urettferdig.

Ressurskrevende tjenester
Fremskrittspartiet foreslår også å bevilge 800 millioner kroner ekstra til den såkalte toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Denne ordningens formål er å sikre at brukere med ressurskrevende omsorgsbehov skal få et best mulig tilbud uavhengig av kommunenes økonomiske situasjon. Behovene er enorme i kommune-Norge

Dette er grupper med mennesker med svært store behov og som kommunene er forpliktet til å gi et godt og verdig tilbud til. Men denne ordningen er økonomisk dyr for kommunene, og kostnadene de må tar før de kan få noen av disse pengene, er kjempestore. FrP blant annet ved å senke innslagspunktet, som i regjeringen foreslår skal være 935 000 kroner i 2012, til 800 000 og øke kompensasjonsgraden fra 80 til 85 prosent. Vår målsetning er at innslagspunktet skal ned mot 400 000 kroner. Det betyr i klartekst at kommunene vil få en bedre mulighet til å ivareta denne gruppen på en bedre måte, og ikke må sette opp ulike grupper med ulike behov opp mot hverandre, slik situasjonen er i dag.

På grunn av annet arrangement er hallen opptatt fram til halv åtte onsdag 16. november, og treninger før dette må derfor utgå. Unntak er de yngste 1-4 klasse, som skal ha utetrening. Om noen av de som er med på G15 laget ønsker, er de hjertlig velkomne til seniortrening denne dagen, denne treningen starter åtte.

Det kommer nok referat fra G15 fra deres trenere, alt jeg ønsker å si her er at jeg var imponert over innsats og spill. Gi dette laget ett år eller to til på nakken, så skal det merkes godt på tabellen!

Damene spilte to kamper i dag.

Den første var mot Arendal IBK damer. Her dominerte Risørdamene spillet, og hadde og mange meget gode skudd. Men Arendals keeperen tok alt – det var vanskelig å få hull på byllen idag. Vibeke hadde ikke mye å gjøre som keeper for Risør, men når hun skulle være der, var hun der og gjorde viktige redninger.

Først i tredje omgang fikk Kaia satt ballen i mål, og da løsnet det. Tre minutter etterpå skøyt Anette mot mål, keeper måtte gi retur og der var Kaia igjen og satt ballen i mål på backhand.

En veldig bra kamp av Risørdamene, hvor samtlige spilte veldig bra og samspillet satt godt.

Andre kamp var mot Toppens unge jenter. Disse jentene spiller bedre og bedre for hvert år, og spesielt draskuddene deres er en fryktet spesialitet. Men siden de har tapt begge sine kamper mot Arendal regnet vi med at med god innsats og mange skudd skulle vi klare å dra seieren i land.

Denne kampen startet ikke bra. Mye stillestående spill av Risør, mange personlige feil og mye slag på køller og dytting mot oss gjorde at vi ikke fikk flyt i spillet. Slik fortsatte det hele veien. Vi jobbet og jobbet, men fikk alikevel ikke til noe særlig spill. Skuddene var ufarlige og lett for toppen keeperen å ta. Vi gjorde en god jobb i forsvar, var tett i dem og Vibeke var der hun skulle. Men vi fikk ikke flyten framover selv om vi jobbet og jobbet.

Jeg har ikke kampskjema her, så er usikker på når målene kom men det var ca som følger:
Anette satt ett skudd som vel ikke kan kalles årsbeste men det gikk inn – og dermed ledet vi 1-0. Toppen svarte med ett mål og da stod det 1-1.
Linda og Kaia scoret så hvert sitt mål, Kaia scoret først etter glimrende trekantspill og på pass fra Linda. Etter det scoret Linda på pass fra Amelia. Kampen endte dermed 3-1 tross labert spill fra Risør. Gøy at Toppen jentene som er så unge virkelig begynner å få form på spillet sitt.

Søndag 6 november reiste en spendt gjeng G15 spillere fra Risør til Vågsbygdhallen for å spille sine 2 første serie kamper.
RISØR – TOPPEN4-10 Første kampen som var var preget av nervøse spillere og litt rustent forsvar. Men guttene spiller en god kamp til tross og flere kommer på scorings listen. Flere av målene blir satt med presisjon.Guttene jobbet seg opp flere hakk igjennom denne kampen men ble veldig slitne etter hvert pga for få innbyttere da vi manglet noen av spillerne våre.
Poeng i denne kampen:
Even Berthelsen 2p
Oscar Brøndelsmo 2p
Henrik.O.Sæthra 2p

VÅGSBYGD-RISØR 5-4Andre kampen så guttene på med litt andre øyne, motspillerne var litt større og litt eldre. Men inntrykket ble for et annet da det viste seg å være et lag de kunne hamle opp med. Motstanderne presset på men Risør ga seg ikke og jobbet hardt. Forsvaret var endelig på plass og jobbet hardt. Byttene begynte å sitte så spillerne var ikke så slitne i denne kampen. Første omgang endte 4-1 men så gikk lufta litt ut av motstanderne og Risør begynte opphentinga. Andre omgang regjerte Risør banen og scoret 3 mål og var nær en utligning og derme sto det 5-4. Men selv om Risør kjempet og spilte den beste kampen så ble det tap. Neste gang har vi dem;);)
Poeng i denne kampen:
Oscar Brøndelsmo 3 p
Even Berthelsen 2p
Simen Refsland 1p